Velkommen!

Hei og velkommen! Så hyggelig at du har funnet veien til min nye blogg!

I min første post tenkte jeg å fortelle litt om bakgrunnen til denne bloggen. Grunnen til at jeg kaller dette universet for «mellomrom» er fordi det er et rom for kreativitet de dagene jeg har mellomrom i hverdagen til å gjøre noe av det jeg liker best: skrive, visualisere og dele inspirasjon, refleksjoner og erfaringer fra livet. Forhåpentligvis også connecte med noen likesinnede på veien. 🙂

Ordet mellomrom har for meg en helt spesiell energi over seg. Det gir assosiasjoner til romslighet, luftighet, en lett og åpen energi. En påminnelse om pauser og luft i kalenderen. Rom for å gjøre ingenting, rom for å skape overskudd og pusterom. Kanskje en avkobling fra stress eller en spinnende tankekvern. Skape plass mentalt så ikke hodet er fullt av støy. Med sikte på å ta vare på og hedre kroppens energi, men også fordi i mellomrommet kan klarhet, livskraft, nye idéer og lysten til å skape noe vokse fram. Kanskje man får mer klarhet i hva man vil bruke overskuddet til, som igjen gir påfyll og føles meningsfullt. Kroppen og hodet kan heles. Det blir mer flow. Kreativitet frigjør faktisk også energi og kan gi igjen ny energi! Tenk på det! Jeg ønsker meg mer av dette i livet. Jeg ville skape et space som oppmuntrer til overskudd, connection, kreativitet og berikelse av både energilagre og livet i seg selv <3

Mellomrom- energien er en stor kontrast til den energien som har preget livet mitt de siste årene. Isolert i et mørkt rom med følelsen av å ikke lenger være en del av verden utenfor. Fysisk og energimessig hemmet, sengebundet stort sett hele tiden. Hver minste bevegelse eller sanseeksponering ga en helt uvirkelig stor påkjenning, og gjorde det umulig å gjøre annet enn å ligge helt i ro med øyebind og hørselvern. Flere år uten å kommunisere med venner og familie, eller ha overskudd til engang det basale. Noe svært mange med ME (spesielt alvorlig/svært alvorlig ME, og kanskje også long covid) sikkert kan kjenne seg igjen i. En brutal hverdag. Kontrasten er enorm.

Derfor er det å ha kommet seg gjennom den aller verste og vondeste fasen og ut til en lysere og mildere tilværelse, mildt sagt ubeskrivelig lettende og verdsettes så høyt. Selv om begrensningene for aktivitetsnivået og inntrykk fortsatt er veldig store, er denne hverdagen rent befriende sammenlignet med hvordan det har vært. Det er vel sånn at kontraster skaper erfaringer og gir informasjon om hva man egentlig vil ha eller hvordan man egentlig vil ha det. Alminnelige øyeblikk og stunder som jeg før i tiden tok for gitt, føles nå som gylne, myke lykkelommer når de nå endelig er her. Det minner meg på hvor dypt takknemlig jeg er for å ha tilbake små deler av livet. Som euforien av å se en soloppgang, å kunne lage seg sin egen kopp kakao og nyte den til musikk, skrive litt, ha overskudd til å sitte noen minutter i en skog eller ved sjøen, ha en uanstrengt samtale med nære og kjære, kontakt med nye likesinnede mennesker, eller se en serie. Det er et helt annet nærvær i hver opplevelse rett og slett. Jeg tar ingenting som en selvfølge, og mulighetene eksisterer fortsatt ikke når som helst. Jeg ønsker meg mye mer, men jeg er også bevisst på verdien av det jeg har her nå <3 Å nyte det store i det lille begynner jeg ihvertfall i all beskjedenhet å bli ekspert på 😉

Denne reisen har gitt meg en helt ny respekt for meg selv, helsa, livet og energien. Noen av blogginnleggene her inne vil nok handle om ulike temaer som har åpnet øynene mine, i håp om at det kan være til nytte eller inspirasjon for noen andre. Ikke minst vissheten om at det finnes håp og at du ikke er alene hvis du går igjennom noe av det samme. Det er alltid en flamme på innsiden som vet at man fortjener så mye mer, og som med små babysteps finner måter å håndtere den enorme motstanden og finne seg selv i en bedre tilværelse.

Mellomrom er også en metafor på der jeg befinner meg nå, i et slags mellomrom mellom mitt gamle og nye liv. Med fokus på skape en ny meningsfull og bærekraftig tilværelse innenfor noen fortsatt svært begrensede rammer, men å rette kompasset mot det som faktisk er mulig å få til, og som samtidig føles oppløftende, gøy og inspirerende <3

Planen med denne bloggen er å ikke bestemme så mye på forhånd, verken om innhold eller hyppighet, men å ha fokus på kreativitet og finne veien mens jeg går. Jeg deler mens jeg lærer 😉 Blir spennende å se hva som popper fram etterhvert.

Takk for at du kikket innom og leste helt hit! Jeg håper at noe resonnerer. Kanskje kan bloggen bidra til å skape mellomrom for flere også 🙂 Men nå må jeg ha en liten pause, haha 🙂

På instagramprofilen @mellomro_m legger jeg ut når jeg har nye innlegg, følg meg gjerne der hvis du vil.

Ha det bra så lenge!

Hilsen Elin

Fotocredits: 1: Nathan Cowley/ Pexels (øverst) 2: Untitled #1 fra serien Dystopia av Vee Speers 3: Rudolf Jakkel/Pexels (banner på toppen av bloggen)